Giftfri St. Hans feiring
St. Hansaften den 23. juni tennes det bål over hele landet, og store og små koser seg ut i de sene nattetimer. Dessverre vet ikke alle at det de hiver i flammene kan være både helse- og miljøskadelig.
I dag assosierer de fleste St. Hansaften med store bål og god stemning, men visste du at båltradisjonen i utgangspunktet hadde en overtroisk funksjon? I følge Store Norske Leksikon mente man i gamle dager at ilden fra bålet skulle beskytte mot onde makter. Folk trodde for eksempel at hekser arrangerte sammenkomster under St. Hans. Nåtidens feiring er lite assosiert med onde makter, men det finnes andre aspekter ved bålbrenning vi har all grunn til å være redde for.
Ikke alt kan brennes
- Mange kaster miljøfarlig avfall på bålet når familie og venner samles til feiring, sier Heidi Kirkeby, markedssjef i Indre Østfold Renovasjon.
- Både dekk, impregnert eller behandlet treverk, tekstiler, plastmøbler, madrasser og gamle båter finner veien til bålet. Dette er produkter som kan inneholde svært skadelige stoffer, og kan føre til alvorlige konsekvenser for både helse og miljø hvis de blir brent, advarer Kirkeby.
- Vi ønsker alle voksne og barn en fin feiring, uten forurensende røyk fra St. Hans-bålet. Hvordan man feirer kvelden er opp til enhver, men hva som kastes på bålet angår oss alle, avslutter Kirkeby.
|
FAKTA Danner giftig røyk og aske Når miljøfarlig avfall brennes kan stoffene som slippes ut både være skadelige i seg selv, eller de kan reagere med andre stoffer slik at det dannes en cocktail av miljøgifter i røyken og asken fra bålet. Disse miljøgiftene kan blant annet føre til kreft, være hormonforstyrrende, og gjøre skade på nervesystem, arvestoffer, og reproduksjonsevne. Trykkimpregnert trevirke inneholder for eksempel arsen som omdannes til arsenikk når det blir brent. Thomas Hartnik, seksjonsleder i Seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet, understreker at slikt avfall ikke må brennes. |
