Gjør du dette på St. Hans-aften?
St. Hans-aften på 23. juni tennes det bål over hele landet, og store og små hygger seg ut i de sene nattetimer. Det ikke alle vet, er at det de kaster i flammene kan være både helse- og miljøskadelig.
I Norge har det i mange år vært tradisjon med feiring av St. Hans og tenning av bål. I dag assosierer de fleste St. Hans-aften med store bål og god stemning, men visste du at båltradisjonen i utgangspunktet hadde en overtroisk funksjon? I følge Store Norske Leksikon mente man i gamle dager at ilden den fra bålet skulle beskytte mot onde makter. Derfor ble bålene ofte tent på lett synlige steder. Men bålet hadde og har fortsatt en sosial funksjon. Folk samler seg gjerne fortsatt rundt bålet med mat og drikke. Men hvordan skal vi sørge for at vi ivaretar naturen rundt oss ved en slik feiring?
Ikke alt kan brennes
- Det er kun rent treverk som skal brennes på St. Hans - bålet. Både impregnert eller behandlet treverk kan inneholde svært skadelige stoffer og kan få store konsekvenser for helse og miljø dersom de brenner. Heller ikke plastmøbler, tekstiler eller gamle båter skal brennes. Når miljøfarlig avfall brennes, dannes det giftige stoffer både i luften og asken. Dette kan spre seg til vannet og gjøre skade for både dyr, mennesker og miljøet, forteller kommunikasjonssjef Aimee Eilertsen. - Oppfordringen er derfor enkel: brenn kun rent treverk. Vi ønsker alle voksne og barn en miljøvennlig St. Hans feiring, avslutter Eilertsen.
|
FAKTABOKS Danner giftig røyk og aske Når miljøfarlig avfall brennes kan stoffene som slippes ut både være skadelige i seg selv, eller de kan reagere med andre stoffer slik at det dannes en cocktail av miljøgifter i røyken og asken fra bålet. Disse miljøgiftene kan blant annet føre til kreft, være hormonforstyrrende, og gjøre skade på nervesystem, arvestoffer, og reproduksjonsevne. Trykkimpregnert trevirke inneholder for eksempel arsen som omdannes til arsenikk når det blir brent. Slikt avfall ikke må brennes. Kilde: Miljødepartementet |
